Forstå strømregningen: hva betaler du egentlig for?

Kort svar: Strømregningen er egentlig to: strømmen du kjøper (fra kraftleverandøren, ofte spotpris + påslag) og nettleien (til nettselskapet, som du ikke kan bytte). På toppen kommer avgifter og moms. Vil du spare, er det påslaget og forbruket i dyre timer du kan påvirke.

Strømregningen forvirrer mange, fordi den egentlig er to regninger i én. Forstår du delene, ser du også hvor du faktisk kan spare. Her er hele bildet.

De to hoveddelene

1. Strømmen (energileddet) betaler du til strømselskapet ditt. Den består av:

• Spotpris – markedsprisen på strøm, time for time. Se dagens i strømpris-kalkulatoren.
• Påslag og månedsavgift – strømselskapets fortjeneste. Her er det stor forskjell mellom selskapene.

2. Nettleien betaler du til netteieren for å frakte strømmen hjem til deg. Den kan du ikke bytte bort – netteieren bestemmes av hvor du bor – men du kan påvirke den ved å holde effekttoppen nede. Se nettleie-trinn-kalkulatoren.

Avgifter, mva og strømstøtte

Oppå dette kommer forbruksavgift på elektrisk kraft og 25 % mva (0 % i Nord-Norge). Er prisen høy, trekkes strømstøtte fra – staten dekker 90 % av timeprisen som overstiger 77 øre/kWh inkl. mva. Alternativt kan du velge Norgespris (fast 50 øre/kWh). Hva som lønner seg, regner strømpris-kalkulatoren ut for deg.

Hvor kan du faktisk spare?

• Bytt til et selskap uten påslag. Over et år utgjør påslaget mye. Spotpris uten påslag (som hos Tibber) er et godt utgangspunkt – les Tibber forklart.
• Flytt forbruket til billige timer. Særlig elbillading og oppvarming – se billigste strømtimer.
• Hold effekttoppen nede for å havne i et lavere nettleietrinn. En sanntidsmåler i HAN-porten viser toppene mens de skjer – se slik ser du strømforbruket i sanntid.

Det viktigste på regningen

Strømregningen = strøm (kan byttes) + nettleie (kan ikke byttes, men påvirkes) + avgifter, minus strømstøtte. De største sparemulighetene er å kutte påslaget og bruke strøm når den er billigst.