Kresne barn på restaurant: kampene verdt å ta

Kort svar: Målet med et restaurantbesøk på reise er et hyggelig måltid – ikke en pedagogisk seier. Velg kampene med omhu: la barnet bestille plain pasta, en bakt potet eller brød hvis det er det som funker, og bruk nettbrettet som et verktøy i ventetiden heller enn som fast bordkamerat. Den ene regelen som ikke er til forhandling: barnet skal bli sittende ved bordet, uansett hvor lite fancy stedet er.

Et restaurantbesøk med en kresen spiser kan bli en maktkamp om brokkoli – eller et hyggelig måltid. Forskjellen ligger sjelden i barnet, men i hvilke kamper du som forelder velger å ta. Her er en ærlig guide til å overleve, og faktisk kose seg.

Målet er et hyggelig måltid, ikke en seier

På ferie er du langt hjemmefra, ofte sliten, og barnet er ute av rutinen sin. Det er det dårligste tidspunktet å ta den store matoppdragelsen på. Senk skuldrene og bytt ambisjon: denne kvelden handler ikke om å utvide barnets smaksregister, men om at hele familien skal sitte igjen med en god opplevelse. Grønnsakskampen kan du ta hjemme, på en helt vanlig tirsdag.

Kampene du bør droppe

• Hva barnet spiser. Plain pasta, en bakt potet, ris, brød og ost, pommes frites med litt frukt ved siden av – det er helt greit på reise. Et barn som spiser noe kjedelig, er bedre enn et barn som ikke spiser og bråker.
• At tallerkenen skal tømmes. Ingen ferieminner blir bedre av en kald maktkamp om de siste bitene.
• At barnet skal «smake på det lokale». Fint hvis det skjer, men ikke gjør det til et krav.

Kampene du bør ta

• Å bli sittende ved bordet (mer om det under).
• Vanlig folkeskikk: ikke rope, ikke kaste mat, si takk til servitøren.
• Én skjerm-grense som gjelder, så det ikke blir forhandling ved hvert måltid.

Når «kjedelig» mat er helt riktig

Mange restauranter, også i utlandet, fikser gjerne en enkel porsjon til et barn selv om det ikke står på menyen – litt pasta med smør, en potet, litt kokt ris. Spør høflig; de aller fleste kjøkken er vant til det. Et barn som får noe det tør å spise, sitter roligere, og da blir hele måltidet bedre for alle. Se det ikke som å gi etter, men som å velge riktig kamp.

Skjerm ved bordet: verktøy, ikke bordkamerat

Nettbrettet er verken helt forbudt eller helt greit – det kommer an på hvordan du bruker det:

• Greit: i ventetiden før maten kommer, eller på slutten av et langt voksenmåltid – gjerne med hodetelefoner, så det ikke plager nabobordet.
• Uheldig: som fast underholdning gjennom hele måltidet. Da spiser barnet på autopilot og går glipp av både maten og praten.

En god mellomting: la maten og samtalen få de første minuttene, og hent fram skjermen først når barnet begynner å bli utålmodig mot slutten.

Den ene regelen som ikke er til forhandling

Uansett hvor uformell restauranten er – gatekjøkken, taverna, hotellbuffet – gjelder én ting: barnet skal bli sittende ved bordet. Ikke fordi det skal være stivt og pyntelig, men av hensyn til servitørene som bærer varm mat mellom bordene, og til de andre gjestene. Barn som løper mellom bordene er både farlig og forstyrrende. Klarer ikke barnet mer, tar dere heller en kort luftepause ute og kommer tilbake – det er alltid bedre enn å la barnet herje i lokalet.

Forberedelsene som redder måltidet

• Spis ikke for sent. Et utsultet, overtrøtt barn taper alltid. Legg middagen tidligere enn dere ville gjort hjemme.
• Ta en liten snack på vei dit, så barnet ikke kollapser mens dere venter på maten.
• Bestill barnets mat med en gang, gjerne før deres egen, så det slipper å vente lengst.
• Ha med litt underholdning – fargeblyanter, et lite leketøy, klistremerker – som et alternativ til skjerm.
• Velg sted og tidspunkt med omhu: avslappede steder tidlig på kvelden slår en fancy restaurant kl. 21.

Da er dere rustet. Skal dere også fly med de små, se reise med små barn på fly og pakkelisten for flyreise med barn. Og skal svigers være med på ferien, har vi en egen overlevelsesguide til det også.