Strømstøtte-regnestykket: hva staten betaler og tjener

Strømstøtten er blitt en av statens største enkeltordninger rettet mot husholdningene. Men for å forstå den fullt ut, må man se på begge sider av statskassa: ikke bare hva som betales ut, men også hva staten samtidig tjener når prisene er høye. Her er hele regnestykket, så nøkternt som mulig.

Vil du vite om Norgespris eller strømstøtte lønner seg mest for deg akkurat nå? Bruk vår strømpris- og Norgespris-kalkulator.

Slik fungerer strømstøtten

Grunnmekanikken har ligget fast siden ordningen kom høsten 2022: staten dekker 90 prosent av spotprisen over en terskelverdi, time for time, opp til et månedlig forbrukstak (normalt 5 000 kWh).

Terskelen er justert opp flere ganger:

Periode	Terskel (eks. mva.)	Statens andel over terskel
2022 (fra sept.)	70 øre/kWh	90 %
2024	73 øre/kWh	90 %
2025	75 øre/kWh	90 %
2026	77 øre/kWh	90 %

Poenget med terskelen er at staten først trår til når prisen blir virkelig høy. I timer der spotprisen er under terskelen, får du ingen støtte – men da er strømmen til gjengjeld billig.

Norgespris: det nye alternativet

Fra 1. oktober 2025 og ut 2026 kan husholdninger i stedet velge Norgespris: en fast pris på 40 øre/kWh eksklusive mva. (50 øre inkl. mva.) på selve strømmen. Nettleie og avgifter kommer i tillegg. Norgespris er frivillig – velger du den ikke, omfattes du fortsatt av den ordinære strømstøtten.

Hva som lønner seg avhenger av prisnivået der du bor og hvor jevnt du bruker strøm. I prisområder med vedvarende høye priser kan en forutsigbar fastpris være attraktiv; i områder med lave priser kan spot pluss strømstøtte bli billigere. Regn på det før du binder deg.

Hva har det kostet staten?

Utbetalt strømstønad til husholdningene:

• 2022: ca. 26,4 milliarder kroner
• 2023: ca. 16,4 milliarder kroner
• 2024: ca. 3,7 milliarder kroner (lavere priser ga lavere utbetaling)

For 2026 har regjeringen budsjettert rundt 11,5 milliarder kroner til strømstøtte og Norgespris samlet. Tallene svinger kraftig med prisnivået: jo høyere priser, jo større utbetaling.

Den andre siden: hva staten tjener på høye priser

Dette er den delen av regnestykket som ofte forsvinner i debatten. Høye strømpriser gir staten betydelige inntekter gjennom flere kanaler:

• Grunnrenteskatt på vannkraft. Staten skattlegger «superprofitten» fra vannkraftproduksjon hardt. Når prisene stiger, øker dette skatteprovenyet kraftig.
• Utbytte fra Statkraft. Statkraft er heleid av staten og er en av Europas største produsenter av fornybar kraft. Høye priser gir høye overskudd – og høyt utbytte til eieren, altså staten.
• Flaskehalsinntekter. Statnett tjener på prisforskjellen mellom prisområder og mot utlandet. Disse inntektene tilbakeføres riktignok til nettkundene via lavere nettleie, men de illustrerer at staten sitter på begge sider av bordet. Mer om dette i flaskehalsinntekter forklart.
• Merverdiavgift. Selv om strømstøtten også dekker mva. på den støttede delen, betales det mva. på strøm, nettleie og avgifter.

I de dyreste årene har statens samlede inntekter fra kraftsektoren vært vesentlig større enn det som er betalt ut i strømstøtte. Det er grunnlaget for en utbredt kritikk: at strømstøtten i praksis er en delvis tilbakebetaling av penger staten først har tjent på de høye prisene. Tilhengere av ordningen vil innvende at inntektene går til fellesskapet og finansierer velferd, og at støtten uansett skjermer husholdningene når det trengs.

Hvorfor regnestykket er omstridt

Det finnes ikke ett enkelt «nettotall» alle er enige om, av flere grunner: inntektene og utgiftene treffer ulike budsjettår, deler av inntektene (som flaskehalsinntekter) er øremerket bestemte formål, og hvor mye man tilskriver «høye priser» avhenger av hva man sammenligner med. Men hovedpoenget står seg: staten er ikke en nøytral tilskuer til strømprisen – den er en av de største økonomiske aktørene i kraftsystemet.

Slik bruker du dette i praksis

Uansett hvor du står i debatten, er det du kan styre selv hvor mye strøm du bruker og når. Flytt forbruk til billige timer med billigste strømtimer, se hvordan fyllingsgraden påvirker prisen, og sjekk om Norgespris lønner seg for deg. Vil du forstå hvorfor prisene i sør er så tett knyttet til Europa, les hovedartikkelen om strømkablene.